Kommentarer vil følge
NY VURDERING AV KVALIFIKASJONAR I SAMBAND MED KLAGE PÅ KONKURRANSEN OM NYTT
PARKERINGSANLEGG
Bjørnafjorden kommune har gjort ei ny kvalifikasjonsvurdering etter Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) si avgjerd i sak 2020/607 om kommunen si kvalifikasjonsvurdering av Åsane Byggmesterforretning AS («ÅBF») og Donar AS.
Kommunen gjort ei ny vurdering av om den opphavlege konklusjonen var i tråd med regelverket. KOFA sine utsegner om tolkninga av dei aktuelle kvalifikasjonskrava er vektlagde i vurderinga.
Resultatet av den nye vurderinga:
Donar AS er avvist frå konkurransen på grunn av manglande oppfylling av kvalifikasjonskravet om miljøleiingssystem. Bjørnafjorden kommune ser at den opphavlege vurderinga av Donar sitt miljøleiingssystem ikkje har vore grundig nok, mellom anna er det ikkje tilstrekkeleg for å oppfylle kravet at Donar har lagt fram dokumentasjon for underleverandøren sitt miljøleiingssystem.
Vidare har kommunen konkludert med at ÅBF sitt kvalitetssikringssystem oppfyller kvalifikasjonskravet om tilfredsstillande kvalitetssikringssystem. Det er dermed ikkje grunnlag for å avvise ÅBF eller gjere om på avgjerda om tildeling i konkurransen.
Saman med den nye kvalifikasjonsvurderinga av ÅBF sitt kvalitetssikringssystem, har Bjørnafjorden kommune vurdert om ÅBF sitt kvalitetssikringssystem inneber ei kvalitetssikring likeverdig ISO 9001:2008.
Som del av denne vurderinga har kommunen fått uavhengig råd frå ein ekstern konsulent med ekspertise innan sertifisering av kvalitetssikringssystem, mellom anna ISO-sertifiseringar. Konsulenten har konkludert med at ÅBF sitt kvalitetssikringssystem ikkje er identisk med ISO 9001:2008. Det har ein annan struktur, men når samla sett terskelen for eit likeverdig system.
Basert på eksterne råd og kommunen si nye kvalifikasjonsvurdering, har Bjørnafjorden kommune konkludert med at ÅBF oppfyller kvalifikasjonskravet. Denne vurderinga er no gjennomført i samsvar med tolkninga som KOFA har lagt til grunn. Innkjøpsavdelinga i Bjørnafjorden kommune har òg bidratt med si faglege vurdering.
Kilde:
Nok en sak hvor innkjøper selv velger å avlyse men hvor nemda finner dette uriktig.
Fra innklaget:
«Anskaffelsens innhold er tjenester som beskrevet ovenfor og vil omfatte reparasjoner, vedlikehold, ombygninger og nybygg. Serviceavtaler er ikke innbefattet i denne anskaffelsen, men inngås for hver enkel virksomhet…»
Fra Nemda:
(7) Omlag halvannen måned etter disse tildelingene, avlyste innklagede konkurransen for «Ventilasjon og blikk» og «Varmepumpe og kjøling». Innklagede ga følgende begrunnelse for avlysningen: «Konkurransene på fagområdene «Varmepumpe og kjøling» og «Ventilasjon og blikk» avlyses, jf. anskaffelsesforskriften § 25-4(1). Begrunnelse for avlysning er at det ikke ble tatt med i utlyst konkurranse tilbud på serviceavtaler. Serviceavtaler er en viktig del av disse anskaffelsene og det er uhensiktsmessig å inngå serviceavtaler i en egen konkurranse. Ny utlysning som inkluderer serviceavtaler vil bli lyst ut uten ugrunnet opphold. For de tilbydere som deltok i denne avlyste konkurransen vil det ikke kreves å sende inn kvalifikasjonsdokumentasjon på nytt.»
Klager skrev blant annet dette:
«….grunnet avlysningen med at serviceavtaler ved en feil ble utelatt fra disse rammeavtalene. I konkurransegrunnlaget hadde imidlertid innklagede spesifikt bemerket at serviceavtaler ikke inngår i konkurransen. Innklagede har dermed tatt klart stilling til at serviceavtaler ikke skal inngå, og det foreligger ikke grunnlag for å hevde at en har glemt å ta med serviceavtaler i rammeavtalene….»
(12) Det er ikke noen forretningsmessige hensyn som er grunnlag for avlysning, men kun en endret preferanse hos fylkets administrasjon. Det er heller ikke saklig grunn til avlysning at oppdragsgiver, basert på tidligere erfaringer, anser det viktig at service-, vedlikehold og rehabilitering samles under en og samme avtale. Klager viser til at både tidligere Aust- 3 Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune hadde ulike rammeavtaler for håndverkertjenester og service. Det foreligger dermed ingen «tidligere erfaringer» som tilsier at det er viktig at de ulike tjenestene samles under samme rammeavtale.
Punktene 13, 14 og 15 i Nemda sitt skriv inneholder alle gode argumenter fra innklaget.
«(15) Innklagedes vurdering av hvordan det er hensiktsmessig å organisere avtaleforholdene ligger innenfor innklagedes innkjøpsfaglige skjønn og kan ikke overprøves av klagenemnda. Avgjørende i denne saken er at innklagede ønsker å ha en felles rammeavtale for disse områdene. Når det ved en feil ikke ble inkludert service for disse to fagområdene i konkurransen er dette dermed tilstrekkelig til at det foreligger saklig grunn til å avlyse konkurransen»
Og denne under fra innklaget:
«Det ble likevel glemt å ta høyde for servicedelen for disse delområdene ved utarbeidelse av kravspesifikasjon med videre.»
(18) Om det foreligger «saklig grunn» til å avlyse, avhenger av en konkret helhetsvurdering av de relevante omstendighetene på tidspunktet for avlysningen, jf. Rt. 2001 side 473, Rt. 2007 side 983 og HR-2019-1801-A (Fosen-Linjen-saken). I Fosen-Linjen-saken stadfestet Høyesterett at det normalt ikke foreligger en plikt til å inngå kontrakt. En avlysning uten at det foreligger saklig grunn, kan imidlertid medføre erstatningsansvar.
Det er klart at begge parter her har gode argumenter, begge har rett for å si det sånn.
Nemda kom til at reglene var brutt, konkurransen skulle ikke vært avlyst.
«(22) I konkurransegrunnlaget står det at «Serviceavtaler er ikke innbefattet i denne anskaffelsen, men inngås for hver enkel virksomhet.» Klagenemnda er enig med klager i at innklagede med dette ser ut til å ha tatt uttrykkelig stilling til at service ikke skulle inngå i den etterspurte leveransen»
Nok en sak hvor formelle feil fører til saker som, slik vi ser det, vanskelig kan føre fram, «bordet fanger», innklaget skrev selv reglene. Anbudet ble også endret etter at det var gjort tildeling.
Dette under er enkelte gjengitte saker direkte fra KOFA.
|
|
En sak med mange praktiske og formelle interessante emner og mange typer formuleringer.
Dette under er det essensielle punkt.
Fra punkt 8:
«Prisskjemaet inneholdt en kolonne med «Antatt volum per år av stk» for produktene, men innklagede hadde ikke fylt ut denne kolonnen.»
Og denne under:
«Det hadde derfor vært mulig å basere volum på historiske forbrukstall, men dette er ikke gjort.»
Det ble også stilt spørsmål og avholdt tilbudskonferanse, det er overraskende at disse tingene ikke ble plukket opp på underveis.
(13) Ved brev av 9. juli 2020 ble konkurransen avlyst for ni av de 22 delkontraktene, herunder fire av de seks delkontraktene som klager var tildelt. Begrunnelsen for avlysningen var at det etter innklagedes oppfatning forelå avlysningsplikt. Årsaken til dette var at prisevalueringsmodellen etter innklagedes vurdering ikke var egnet til å identifisere tilbudet med det beste forholdet mellom pris og kvalitet, og derfor var ulovlig. Innklagede 4 mente feilen ikke kunne rettes på annen måte enn ved avlysning, og at feilen kunne ha påvirket utfallet av konkurransen.
Om feilen het det: «Prislinjene 2.1.1-2.1.8 inngår i handlekurven. Disse er angitt som «må»-varer. Kolonnen «antatt volum per år av stk.» er ikke utfylt. Komponentene er derfor ikke volumjustert og har dermed lik vekt i evalueringen. Varene som er oppgitt som «må»- varer er summert og utgjør den endelige evalueringsprisen. Sykehusinnkjøp har hatt nasjonal avtale på dette området tidligere. Det hadde derfor vært mulig å basere volum på historiske forbrukstall, men dette er ikke gjort. Konsekvensen av dette er at de øvrige «må»-varene får en uforholdsmessig stor vekt i prisevalueringen. Det er på det rene at «komplett apparat», for alle de nevnte deltilbudene, utgjør hovedandelen av det estimerte volumet. På enkelte deltilbud har også noen «må»-varer fått altfor stor vekt innenfor «må»-varene når man ser på forbrukstallene for de ulike komponentene. Det er derfor klart at prisevalueringsmodellen ikke er egnet til å identifisere det tilbudet som har det beste forholdet mellom pris og kvalitet».
Dessverre for innkjøper må vi tro at de faktisk har rett, at de ved å ikke bruke vektet innkjøp, endte opp med å betale mer, dette er sakens fakta, noe som også støttes ved at innklaget ønsket å kansellere 9 av 22 del kontrakter.
La oss på noen av utsagnene som kom fram I KOFA sin behandling, dette er altså utsagn fra «alle parter».
«Innklagede har ikke en avlysningsplikt. Prisevalueringsmodellen som innklagede har benyttet, er lovlig»
Vår kommentar: modellen er lovlig.
«Prisevalueringsmodellen er ulovlig, og innklagede har derfor en avlysningsplikt.
Vår kommentar: modellen er ikke ulovlig.
«Evalueringsmodellen er ikke egnet til å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet.»
Vår kommentar: modellen synes i visse tilfeller ikke å ikke det mest fordelaktige tilbudet.
«……tilbudet med det beste forholdet mellom pris og kvalitet, og derfor var ulovlig….
Vår kommentar: dette har ingenting med kvalitet å gjøre, utsagnet over er irrelevant.
«(13) Ved brev av 9. juli 2020 ble konkurransen avlyst for ni av de 22 delkontraktene, herunder fire av de seks delkontraktene som klager var tildelt. Begrunnelsen for avlysningen var at det etter innklagedes oppfatning forelå avlysningsplikt.
Denne over summerer saken greit, innkjøper kansellerte de avtalene hvor de fant ut at, etter vekting, ikke gav det totalt sett beste økonomiske tilbudet. Man ønsket da å justere modellen hvor det passet dem.
Et annet interessant aspekt, de 13 andre delkontraktene, ble i fall disse vurdert kun på enhets priser eller ble disse også vektet?
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|