KOFA sak 2018/110

https://www.klagenemndssekretariatet.no/wp-content/uploads/2018/11/2018-110-Klagenemndas-avgj%C3%B8relse.pdf

Gjengående emne at man ikke har beskrivelse av organisasjon, cver og lignende.

Bruk av eksterne konsulenter, som her i og for seg virket greit nok, vil og kan uansett bringe med seg uenighet som her, svekket tillitt, uklare referanser osv.

KOFA svarer greit på emnet i punkt 27, de har ikke noe konkret grunnlag for å konstatere inhabilitet og det framstår som formelt riktig, mer under.

Generelt vil vi si at innkjøpere meget stor grad, enten de er innleid eller interne, klarer å nullstille seg for nye anbud.

Punkt 26 tar for seg referanser, nok et vanskelig punkt, en referanse kilde kan fort uttale seg forskjellige til forskjellige for å unngå ubehag, det er ikke vanskelig å kjenne seg igjen i en slik situasjon i hverdagen.

Referanse emnet er meget tvetydig, klager hevder at referansen ikke har uttalt seg som i punkt 7 men slik vi leser saken videre så finnes det motsatt heller ikke skriftlig uttalelse for referansen innhentet av innklaget. Teksten som presenteres i punkt 7 framstår som lite diplomatisk, «krangel fra start til slutt» for eks, har dette virkelig blitt sagt?

Slik vi forstår anbudet er dette kun en muntlig referanse. En annen merkelig sak i tabellen er språket, for eks «der sigel» når det skal stå «det sier» og «nået svag» som vi regner med skal mene «noe svak». Vanskelig å «dømme» noe basert på disse tingene men litt rart.

For evaluering fikk klager total score på 9,27 vs. 9,56 for vinneren mens klager fikk 6,6 og 7 på underkriterier mens vinner fikk 10 på begge.

Det er mange punkter her så kommenterer ganske generelt.

Her gjelder det altså evaluering, ikke kvalifiseringskrav.

Nemda skriver i punkt 41 at selv om det ikke framkommer eksplisitt….. så det forutberegnelig at for eks forskjeller i utdanning, mesterbrev osv. gir forskjellig/bedre score.

Nemda skriver godt om dette i punkt 39…… «valgte leverandør har gitt mer konkret og utfyllende redegjørelse……»

**

Referanse saken her er ikke bra, den presentasjon som henvises i punkt 7 er «drøy» og det synes merkelig at tilbyder eller noen som jobber hos/med klager i det hele tatt oppgav denne.

Utover dette framstår evalueringen som korrekt. Inhabilitet er vanskelig emne og enda vanskeligere å ta stilling til fra utsiden.

Vi har sett problemstillingen i denne saken ofte, tilbyder «vet» selv hva de kan, for eks cver, underleverandører, kvalifikasjoner men dette må dokumenteres, det er ikke nok at man vet det selv.

Dessverre går det på tid til å gjøre slike ting internt og det er heller ikke en populær jobb.

https://www.klagenemndssekretariatet.no/wp-content/uploads/2019/03/2019-223-Klagenemndas-avgj%C3%B8relse.pdf

En rotete sak hvor tydeligvis alle tilbydere skulle/burde vært avvist, se punkt 22 men hvor alle ble prekvalifisert.

Man går inn på en diskusjon om en løsning kunne brukes for 2 løsningsalternativer og det blir en del fram og tilbake rundt dette.

Slik vi leser svaret i punkt 8…..»dersom det tilbudte produktet oppfyller alle kravene for begge løsningene» var det ment å bety at en løsning altså oppfylte kravene for begge alternativer….

Punkt 29, siste del, summerer greit, plikt til å avvise.

Det samme med 35.

Vanskelig sak å konkludere da det kan synes som alle skulle tilbydere skulle vært avvist.

https://kofa.no/documents/2017120_2017-0120%20Klagenemndas%20avgj%c3%b8relse.pdf

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Saken er motsatt av sak 2017/120 men tanke på kvalifiseringskrav og dokumentasjon av disse.

Saken har relevans mot sak 120 (se annen artikkel) og sak med ref 2017/0128-6, avvist, denne kommer vi tilbake til.

I sak 165 har innkjøper ref punkt 3 klart definert kvalifikasjonskravene, mer under.

KOFA legger til grunn meget interessant argumentasjon i punkt 17 hvor man differensierer mellom å oppfylle et kvalifikasjonskrav og plikten om å dokumentere det. I sak 120 så vi at innkjøper ikke ønsket dette dokumentert før etter at valg av vinner var gjort.

I denne saken, hvor altså kvalifikasjonskravene bes dokumentert, konkluderer KOFA gjennom punkt 18 og 19 at her var dokumentasjon påkrevet.

Siden valgte leverandør hadde kontrakten i dag, la man til grunn at «alt var i orden».

Vi finner det vanskelig å være kritisk til de faktiske forhold rundt oppfyllelsen av kravet, altså har valgte leverandør dokumentasjon for punktene nevnt i punkt 3?

Men det som er klart at dokumentasjon ikke var lagt med og avvisning er korrekt.

Dette er altså en motsatt sak av 2017/120 hvor ettersending og dokumentasjon VAR definert i anbudspapirene mens det altså i denne saken var klart definert på forhånd.

Sak avgjort 121118, sak 2017/120

Igjen, vi har lest over dokumentet fra KOFA nøye men det følgende er ikke ment å være noen dyp analyse men å fokusere på praktiske punkter.

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

https://kofa.no/documents/2017120_2017-0120%20Klagenemndas%20avgj%c3%b8relse.pdf

Fra punkt 5:

 «Det skal kun sendes inn egenerklæringsskjema som dokumentasjon på kvalifikasjonskravene i første omgang. Øvrig dokumentasjon på kvalifikasjonskravene vil kun bli innhentet fra vinner.»

Et interessant case oppstår i punkt 10 hvor klager først ble tildelt kontrakten 25 april 2017 mens tildelingen ble omgjort 4 mai fordi innkjøper hadde oversett tilbudet. Vi går ikke inn på dette her.

**

Klagen gjelder det faktum at vinneren av konkurransen ikke hadde oversendt oversikt over hvilke busser som skulle brukes, noe som er korrekt i seg selv siden vinner ikke hadde disse bussene på det tidspunkt anbudet ble levert.

Klager skriver i punkt 13 at vil kunne få levert 5 nye busser før 1 august. Innkjøper ber om ytterligere avklaring med levering før 1 juli.

Punktene 35, 36 og 37 summerer saken greit fra KOFA sin side.

Det er liten tvil om at konkurransegrunnlaget her var meget klart og at dette ble fulgt.

Men;

Etter å ha lest KOFA sin fulle redegjørelse kan det synes noe usikkert om valgte leverandør var kvalifisert og i hvert fall på hvilket tidspunkt de var kvalifisert. Det kan diskuteres om tolkningen av regelen om ettersending av dokumentasjon gjelder for dato for tildeling, ved signering av kontrakt eller ved oppstart av kontrakt…Kontrakten ble tildelt 4 mai og det gikk til 24 mai før endelig kvalifikasjon var avklart.

Kontrakten var definert som å starte 1 juli og valgte leverandør skriv først at bussene kunne leveres 1 august, dette ble så avklart til 1 juli.

Dokumentasjonen var klar og det var klart at klagen ikke kunne føre fram.

Diskusjon:

Dokumentasjon på kvalifikasjonskrav bør være tilgjengelig selv om det ved innlevering ikke er direkte forespurt, i dette tilfelle gikk det lang tid fra tildeling til kvalifiseringen var endelig avklart. Som vi skrev over og som KOFA konkluderer, det er tillatt med en slik avklaring men spørsmålet er om man avklarer (allerede) oppfylte krav eller krav som må oppfylles. For eks kan man referere til saker hvor en leverandør er sertifisert for eks via et offentlig register, selv om dette ikke er eksplisitt dokumentert finnes dokumentasjonen lett og raskt tilgjengelig.

Som vi har skrevet tidligere, omsetning i forhold til kontraktens størrelse er ofte et sentralt poeng, denne saken, blant mange, åpner for mer konkurranse ved at mindre leverandører/oppstart bedrifter kan delta basert på garantier, for eks her for levering av busser.

Summert for saken:

Reglene ble fulgt men som innkjøper ville vi nok ha ønsket klarere dokumentasjon og noe raskere/ tidligere, det var ikke lang tid mellom tildeling og oppstart av kontrakten.

Muligens bør det være en kort frist mellom tildeling og krav om endelig dokumentasjon.

Til klagers anførsel om manglende begrunnelse

I klagen anføres det at direktoratet ikke har begrunnet tildelingsbeslutningen tilstrekkelig i henhold til reglene som gjelder for konkurransen. Direktoratet er uenig i at begrunnelsen er mangelfull. Samtlige leverandører har fått en detaljert oversikt over uttellingen under de ulike vurderingstemaene. Etter direktoratets syn tilfredsstiller dette kravene til begrunnelse.

I klagen anføres det i denne sammenheng at kravene til begrunnelse er skjerpet som følge av at det er stor prisforskjell mellom Go-Aheads tilbud og de øvrige tilbudene, og at dokumentene SJ har mottatt har vært svært mye sladdet. Det er helt alminnelig at prisene spriker i konkurranser hvor kontraktene strekker seg over lang tid og hvor beløpene er betydelige. For øvrig mener direktoratet begrunnelsesplikten i dette tilfellet er overholdt.

Når det gjelder anførselen knyttet til innsyn, viser direktoratet til at det er gitt innsyn i Go-Aheads tilbud så langt offentleglova § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2, tillater. Det er kun opplysninger som er å anse som forretningshemmeligheter som er sladdet. Direktoratet har plikt til ikke å utlevere taushetsbelagte opplysninger om drifts- eller forretningsforhold. Direktoratet har således ikke et valg med hensyn til om det skal gis innsyn i disse opplysningene.

Direktoratet viser også til at det i vurderingen av hvilke opplysninger det skal gis innsyn i, må tas hensyn til konkurransesituasjonen i markedet. Konkurransen som nærværende sak gjelder, er første konkurranse i en rekke konkurranser om persontransport på jernbanen som vil bli gjennomført i nær fremtid. Dette påvirker vurderingen av hvilke opplysninger som er å anse som forretningshemmeligheter.

Det er videre anført at direktoratet ikke vil «gjøre tilgjengelig hvilke poeng tilbyderne har fått på de forskjellige underkriteriene på kvalifikasjonskriteriene». I innledningen til klagen er det imidlertid vist til at direktoratet har avslått å legge frem en oversikt over hvilke poeng tilbyderne har fått på underkriteriene på de ulike kvalitetskriteriene. Slik direktoratet forstår klagen, er det tallkarakterene på temanivå som etterspørres. Jernbanedirektoratet viser til at det ikke er et krav etter anskaffelsesregelverket at denne typen opplysninger skal gis, hvilket heller ikke synes å være anført av SJ. SJs opprinnelige innsynskrav ble fremmet før kontrakten med Go-Ahead ble signert. Direktoratet har på eget initiativ vurdert om det – etter at kontrakten er signert – skal gis ytterligere innsyn i interne vurderinger. Direktoratet har på nytt vurdert hensynet til meroffentlighet, og kommet til at det nå kan gis innsyn i tallkarakterer på temanivå, jf. offentleglova § 11. Se vedlegg til dette brevet for tallkarakterene.

I klagen anføres det videre at det er flere punkt som har skapt usikkerhet. For det første er det vist til at det i tildelingsbeslutningen er opplyst at det er benyttet en seksdelt skala, mens det i konkurransegrunnlaget var opplyst at det skulle brukes en skala fra 0 til 10.

Det er ikke riktig at det er benyttet en seksdelt skala i evalueringen. Evalueringen er gjennomført i tråd med de anvisninger som var gitt i konkurransegrunnlaget. Tilbakemeldingene som ble gitt i

tildelingsbeslutningen er imidlertid gradert i seks ulike tilbakemeldinger. Direktoratet kan derfor ikke se at dette er et forhold som kan ha skapt usikkerhet, slik SJ anfører.

SJ anfører videre at det fremstår som om Go-Ahead har operert med vesentlig lavere kostnader enn SJ, og at det derfor er vanskelig å forstå hvordan dette kan harmonere med at Go-Ahead er vurdert tilnærmet likt på kvalitet. Etter direktoratets syn kan det diskuteres om Go-Ahead opererer med vesentlig lavere kostnader. Uansett kan ikke direktoratet se at det er noe påfallende med dette. Det er riktignok slik at det ofte er en korrelasjon mellom pris og kvalitet, men slett ikke alltid. At ulike leverandører leverer tilnærmet lik kvalitet til ulik pris er ikke uvanlig i offentlige konkurranser. Direktoratet presiserer igjen at det har blitt foretatt en svært grundig kvalitetsevaluering (uavhengig av prisevalueringene), og at direktoratet naturligvis har måttet forholde seg til tilbudt kvalitet i GoAheads tilbud. Direktoratet har ikke adgang til å la kvalitetsevalueringen bli påvirket av prisprofilen i tilbudet. Videre understrekes det at de tre tilbyderne kvalitativt sett hadde veldig gode tilbud, og at samtlige har vist god evne til å tenke nytt og innovativt.

Avslutningsvis i punkt 3 har SJ anført at det synes som om Go-Ahead opererer med en utnyttelsesgrad som ikke er forenlig med hensiktsmessig drift. Direktoratet kjenner seg ikke igjen i denne påstanden. Go-Aheads tilbud tilfredsstiller alle krav og bestemmelser i konkurransegrunnlaget, herunder kravene til utnyttelsesgrad og drift. Vi legger til at det fremstår som uklart for direktoratet hvordan SJ mener at slike forhold eventuelt skulle ha vært hensyntatt i kvalitetsvurderingen. I kontraktsoppfølgingen vil direktoratet følge opp at Go-Ahead oppfyller sine kontraktsforpliktelser.

Til klagens punkt om unormalt lavt tilbud

I klagen fremsettes det påstander om at tilbudet er unormalt lavt og at tildelingen av kontrakten har skjedd «selv om tilbudet er unormalt lavt».

Innledningsvis bemerkes det at pris er et tildelingskriterium og at lav pris i utgangspunktet skal være en konkurransefordel. Videre er det ytterst sjeldent at tilbud avvises fordi de fremstår som unormalt lave. Videre viser direktoratet til at det, etter konkurransegrunnlaget, er en rett, men ingen plikt, til å avvise tilbud som er unormalt lave i forhold til ytelsen. Direktoratet foretok svært grundige vurderinger av tilbudene på dette punktet, herunder avklaringer med valgte leverandør. På bakgrunn av de vurderingene som ble foretatt, ble det konkludert med at det ikke var grunnlag for avvisning. Dersom det hadde vært grunnlag for avvisning, hadde det vært opp til direktoratets innkjøpsfaglige skjønn om denne adgangen skulle benyttes eller ikke.

I dette punktet har SJ en bemerkning om at dersom direktoratet, ved avvisningsvurderingen, la til grunn det synet som Go-Ahead ga uttrykk for i sitt brev av 20. september 2018, så bygger avvisningsvurderingen på sviktende grunnlag. Til dette vil direktoratet bemerke at direktoratet foretok grundige vurderinger av disse spørsmålene.

SJ anfører at «Oppdragsgiver har avvisningsrett der tilbyder har priset tilbudet på en måte som gjør det sannsynlig at tilbyder vil gå med et tap. I slike kontrakter er det sannsynlig at oppdragsgiver vil bli møtt av et stadig press om å få ekstra betaling fra leverandøren i avtaleperioden». Til dette vil direktoratet bemerke at kontrakten vil bli håndhevet slik at leverandøren kun vil få utbetalt tilbudt vederlag, og at tilleggsvederlag ikke vil bli utbetalt uten at leverandøren har krav på dette under kontrakten.

SJ har avslutningsvis gitt uttrykk for at SJ er usikker på hvordan direktoratet har vurdert den nære sammenhengen mellom kvalitet og billettinntekter. Go-Aheads tilbud er kvalitetsmessig meget godt. Herunder er planene for hvordan selskapet skal sørge for flere reisende og økte billettinntekter beskrevet på en god måte, blant annet kvalitetsforbedringer som tilbudsforbedringer med høyere frekvens i helgene på Jærbanen og etablering av totimersfrekvens på Sørlandsbanen.

Til klagens punkt om påstander om forhandlinger med Go-Ahead i etterkant av endelig tilbud

I klagen anføres det at direktoratet har gjennomført et forhandlingsmøte med Go-Ahead i etterkant av innlevering av endelig tilbud. Dette er ikke riktig. Ordet «forhandlingsmøte» er gjengitt i overskriften av dokumentet. Det fremkommer imidlertid av selve teksten i referatet at dette er et avklaringsmøte og ikke et forhandlingsmøte. Det vises til innledningen i dokumentet, hvor det fremgår at:

«Eventuelle tilbudsforbedringer vil ikke bli hensyntatt.»

Videre vises det til avslutningen av referatet hvor følgende fremkommer:

«Jernbanedirektoratet presiserte at det på nåværende tidspunkt i konkurransen ikke vil forekomme forhandlinger eller endringer eller forbedringer i tilbudet. Det endelige tilbudet står fast, og det er det endelige tilbudet som Go-Ahead er bundet av. Formålet med nærværende prosess er kun å vurdere om økonomien i tilbudet møter kravene som er stilt i tilbudsforespørselen til sunn økonomi.»

Det er derfor ikke riktig at dette var et forhandlingsmøte. Go-Ahead fikk ikke anledning til å forbedre tilbudet sitt. I avklaringsmøtene med Go-Ahead ble det kun foretatt avklaringer med hensyn til økonomien i tilbudet, og de beregningene som Go-Ahead hadde foretatt.

Direktoratet understreker at Go-Ahead har bekreftet at de vedstår seg det endelige tilbudet. Det er på bakgrunn av Go-Aheads endelige tilbud at det er inngått kontrakt med direktoratet. Ingen av de opplysningene som fremkom i avklaringsmøtene er på noe vis inntatt i kontrakten.

SJ har krevd dokumentasjon på at Go-Ahead ikke har forbedret tilbudet etter at endelig tilbud ble inngitt. SJ har tidligere fått oversendt dokumentasjon på at tilbudet ikke er forbedret. Vedlagt dette brevet følger også Vedlegg B-1 Prisliste fra Go-Aheads tilbud og utdrag fra kontrakten inngått mellom direktoratet og Go-Ahead. Som det fremkommer av dokumentasjonen, er ikke tilbudsprisen endret.

Det er videre ikke riktig når SJ hevder at direktoratet har brutt sine interne retningslinjer. Det fremkommer helt klart i referat til SJ fra forhandlingsmøtet den 21. august 2018 at «Direktoratet forbeholder seg retten til å foreta avklaringer med leverandørene også på et senere tidspunkt.»

Til SJs oppsummerende punkt

I oppsummeringen har SJ innledningsvis bedt direktoratet om å fremlegge informasjon «som kan underbygge at beslutningen om ikke å avvise Go-Ahead er riktig». Det er uklart for direktoratet hvilken informasjon SJ her sikter til, og hva SJ mener med «riktig». Som tidligere nevnt, er det oppdragsgivers innkjøpsfaglige skjønn som avgjør om en eventuell avvisningsadgang skal benyttes, forutsatt at et tilbud er unormalt lavt. SJ har i tillegg fått svar på sine innsynsbegjæringer på dette punktet tidligere.

Videre har SJ bedt om at direktoratet fremlegger dokumentasjon på at Go-Ahead ikke har forbedret tilbudet sitt etter endelig tilbud. SJ har fått oversendt denne dokumentasjonen. Videre viser direktoratet til sine bekreftelser på at tilbudet ikke er endret. SJ har i denne sammenhengen bedt om at det fremlegges dokumenter som viser hvilke poeng selskapet hadde fått på kvalitetskriteriene før og etter forhandlingsmøte. Som tidligere nevnt, har ikke Go-Ahead endret sitt tilbud i etterkant av innlevering av tilbudet. Det er derfor kun foretatt én evaluering av Go-Aheads endelige tilbud.

SJ har avslutningsvis anført at det er i strid med kravene til rettferdig konkurranse og prinsippet om gjennomsiktighet å inngå kontrakt før klagen er besvart. Dette er direktoratet uenig i. Det er kun et krav om at klagen skal behandles. Det er ikke et krav at klagesvaret skal ha kommet frem til klager før kontrakt inngås, se for eksempel Dragsten, Offentlige anskaffelser, side 693. Et slikt eventuelt krav vil uansett ikke kunne gjelde i tilfeller som dette, hvor klagen er sendt ti minutter før utløpet av karensfristen. Det kan naturligvis heller ikke være slik at enhver klage skal sperre for muligheten til å inngå kontrakt. I så tilfelle kunne tilbydere enkelt trenere kontraktsinngåelse ved stadig å sende inn nye klager.

Før kontraktsigneringen foretok direktoratet en vurdering av klagen, og fant at den ikke inneholdt opplysninger som kunne tilsi at Go-Ahead skulle ha vært avvist eller at konkurransen skulle ha vært avlyst. På bakgrunn av dette valgte direktoratet å inngå kontrakt med Go-Ahead.

Vedrørende innsynsbegjæringer

SJ har i klagen vist til tidligere innsynsbegjæringer. Direktoratet har, i svarbrev 28. oktober 2018 til SJs innsynsbegjæringer, informert om klageadgangen etter forvaltningsloven § 28 flg. Direktoratet kan ikke se å ha mottatt én eller flere slike klager. Hvis SJ ønsker å fremme en klage, bes det om at SJ viser til hvilke dokumenter det klages på manglende innsyn i. For øvrig viser direktoratet til vedlagte dokument som det er gitt merinnsyn i.

Med vennlig hilsen

Vedlegg: Tallkarakterer gitt på temanivå - Trafikkpakke 1 Sør

Vedlegg B-1 Prisliste fra tilbud. Vederlag signert kontrakt

Dokumentet er godkjent elektronisk og sendes uten signatur

Last ned tilsvar i pdf.format her!

Som alltid er ikke følgende ment å være noen total analyse av saken men en kort summering/oversikt, for mer info, kontakt oss på:

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

https://kofa.no/documents/2018238_2018-238%20Klagenemndas%20avgj%c3%b8relse.pdf

Her ble evalueringsmodell satt til side grunnet slik vi leser det en vekting av de tjenester som skulle leveres.

En av få saker vi har sett hvor selve modellen blir satt til side.

Saken tar opp mange gode innspill fra både klager og innklaget.

Punkt 20:

Det bestrides ikke at metoden fører til at kontrakten tildeles den leverandøren med høyest pris dersom det foretas en estimering av verdien av kontrakten i kontraktsperioden utelukkende basert på enhetsprisene grunnpris og kubikkmeterpris for slamavskillere og tette tanker.

Det skyldes imidlertid de store prisforskjellene i enhetsprisene og var ikke påregnelig for innklagede

Etter innklagedes beregninger er det for øvrig ikke tale om 24 prosent høyere kostnader, men ca. 20 prosent høyere kostnader.

Punkt 37:

Selv om det er en viss usikkerhet rundt forventet forbruksmønster, forstår imidlertid klagenemnda innklagede slik at det ikke er bestridt at det forventede vederlaget basert på enhetspriser og erfaringstall vil være høyere ved å velge valgte leverandørs tilbud. Det er vanskelig forenlig med at evalueringen skal være innrettet mot å finne tilbudet med det beste forholdet mellom pris og kvalitet. Innklagede har fremhevet at det ikke var påregnelig for innklagede at prisene varierte så mye.

 Innklagede har imidlertid ikke forklart hvorfor den valgte fremgangsmåten skulle være egnet til å identifisere det beste tilbudet.

 **

Det er dog vanlig at man bruker vektet total pris i anbud og basert på erfaringstall, blant annet for å unngå for mye taktisk prising.

Diskusjon:

Det er brukt en modell som alle har vært enige om men som ikke var vektet på basert på «forbruk», vi har ikke sett utregningen men det framgår av teksten av valgte leverandør etter en slik vekting lå rundt 20 prosent over i pris.

Klager forespurte om vekting, ref punkt 7 i KOFA skrivet, men fikk samme svar som tidligere tekst, det er uklart om klager valgte å overse manglende svar og/eller ikke ønsket å pushe emnet og/eller de på dette tidspunkt anså svaret som korrekt.

Siden innkjøper hadde akseptert å vente på nemda sin avgjørelse legges til grunn at konkurransen avlyses.

Dette var altså konklusjonen:

 «Klagenemnda kom til at tildelingskriteriet «Pris» i denne konkurransen ikke var egnet til å utpeke tilbudet med det beste forholdet mellom pris og kvalitet.

 Det er vel ikke helt riktig å si at det ikke er sammenheng mellom pris og kvalitet gitt at begge tilbydere fikk samme score på kvalitet. Snarere ligger det altså i vektingen.

 Vi føler saken her ble løst på beste måte etter innspill fra KOFA.

Bakgrunn:

Go- Ahead Norge as har vunnet anbudskonkurransen for Trafikkpakke 1 Sør. Etter at 6 tilbydere leverte inn anbud stod man til slutt igjen med 3. Go-Ahead vant til slutt i konkurranse med NSB Anbud og SJ Norge as (SJ).

SJ har klaget og her følger noen kommentarer/refleksjoner basert på klagen fra SJ og gjennomgang av tilbudsevalueringene.

SJ påpeker feil og mangler:

Klagen fra SJ påpeker hovedsakelig, slik de de ser det, mangler ved etterprøvbarheten ved anbudet samt mulig avvisning av vinner grunnet for lav pris. Det er en gjennomgående trend i klagen at Go Ahead har fått for høy score på kvalitet vs. sin pris.

Evalueringen:

Den utfyllende tilbudsevalueringen (for kvalitet) som er oversendt til tilbydere baserer seg på en skala fra «svært godt» til… «svært mangelfullt» (6 punkter) på absolutt kvalitet og på relativ vekting fra «betydelig bedre»…. «til betydelig svakere» (5 punkter) sammenlignet med vinner.

Evalueringen er, slik vi ser den meget grundig gjennomført MEN problemet er vektingen som ligger til grunn for avgjørelsen er gitt i tall, således er det korrekt som SJ Norge skriver at det vanskelig, for ikke å si umulig, å etterprøve.

Vi legger til grunn at Jernbanedirektoratet klart innehar innkjøpsfaglig skjønn (analysen fremstår som meget grundig) men det er altså kommunisert i både tekst og tall og en manglende (dokumentert sammenheng) som gjør det vanskelig etterprøvbart. Her er det også snakk om underkriterier og vekting av disse, dette er jo også et juridisk element, men vi går ikke inn på dette i denne omgang.

Det er kriterier under kvalitet som absolutt er av interesse for brukere, for eksempel «kundenes tilgang til billetter og kundeinformasjon», «prosesser for punktlighet og regularitet» og «tiltak ved avvik i trafikken», som noen eksempler.

Et av poengene fra SJ er et det først og fremst ble en priskonkurranse, dette er nok en riktig både observasjon og konklusjon. Basert på de tall som er framstilt i klagen så var det en forskjell i prosent på 21 prosent og dette er signifikant. Men derav følger også den «legitime» bekymring fra SJ om forholdet mellom pris og kvalitet.

Juridisk:

Klagen ble levert veldig sent (siste dagen) og kontrakt er skrevet. De juridiske muligheter for SJ fremstår som svært begrensete.

Om man legger til grunn rettspraksis rundt KOFA saker «og lignende» (selv om dette er en tjenestekonsesjonskontrakt), kunne/kan en klage her (til KOFA) i beste fall konkludere med at det ble gjort feil slik at anbudet skulle vært avlyst, noe det altså ikke kan bli.

SJ kan gå rettens vei for å be om negativ eller positiv kontraktsinteresse (noe vi har sett ER mulig, blant annet i saken Skanska mot Bane Nor) men en annen utfordring er at SJ er rangert totalt sett som nummer 3, også etter NSB.

En annen utfordring er at evalueringen har påvirket alle likt.

Summert:

Jernbanedirektorat kunne hadde bedre sammenheng mellom «ord og tall» i sine tilbakemeldinger. Etter å ha lest evalueringene synes det klart, spesielt basert på pris, at riktig vinner er valgt. Det gjenstår å se om pris ER for lav slik at det kommer krav om «ekstra tjenester» senere, usannsynlig er det vel ikke.

    SJ Norge mener Jernbanedirektoratet brøt loven

Nå klager det svenske selskapet på avgjørelsen  fra Jernbanedirektoratet, da de ga britiske Go Ahead kontrakt om å drifte  Sørlandsbanen.  

Les klagen her!

Denne siten vil de nærmeste måneder gjennomgå en gradvis oppgradering til «aktiv» bruk, herunder at det vil legges ut nyheter og kommentarer, i starten med fokus KOFA behandlinger.

Det vil også åpnes for forum og kommentarer etter hvert.

En sak igjen med mange (mindre) emner og fram og tilbake men fra starten hadde vinneren best pris og det produktet kjøper ønsket.

Ønskes det at man går mer i dybden, ta kontakt på:

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

https://www.kofa.no/documents/2017111_2017-111%20Klagenemndas%20avgj%c3%b8relse.pdf

KOFA sin uttalelse i punkt 79 summerer også etter vårt syn saken godt.

«Det er heller ikke tale om brudd hvor det uten videre er klart at avlysning er påkrevet.»

Det har vært mindre brudd men disse framstår ikke som «sterke», vinner av konkurransen framstår som blant annet å ha best pris, foretrukken metode osv.

Det er interessant om språk krav skal gå under kvalifikasjonskrav eller kriterier.

Fra punkt 11 i nemda sitt skriv:

"NDK får høyeste karakter for gjennomføringsevne. De gir et solid inntrykk i samtalene,

og har et godt og solid mannskap, en god plan og en oppriktig og troverdig fremferd.

NAS har fått karakteren 8. De oppfyller ikke pr. dd. vårt krav om språk, skandinavisk."