Klagenemda sin sak 2019/491
En sak med betydelige kvalifikasjonskrav og mange «tekniske» punkter som vi ikke går inn på.
Det synes ikke å være grunnlag for tvil om at valgte leverandør var (vel) kvalifisert selv om dette var et punkt i klagen («spesifikk erfaring» vs. «fra tilsvarende», se blant annet punkter 49 og 50 for en god diskusjon)
Punktet «gjennomføringsevne og oppdragsforståelse» synes å være det avgjørende punkt i evalueringen og poenggivningen, ikke uvanlig at «striden» står om et punkt og i hvem sin favør det vipper.
Det virker som om valgte leverandør har gjort en god jobb med å beskrive hva som skal gjøres for dette punktet, se for eks punkt 19 (selv om dette ikke er en direkte gjengivelse). Dessverre (for de som ikke gjør dette) er dette noe vi svært ofte ser, man må «spisse» anbudet og være veldig konkret på alle tenkelige (og utenkelige) beskrivelser problemstillinger/løsninger. For eks er man leverandør i dag må man ikke gå ut ifra at innkjøper «vet», man må presentere på nytt.
Saken gikk først til midlertidig forføyning og klager tapte på alle felter, kjennelsen ble ikke anket. Det synes utfordrende at KOFA skal kunne endre noe på Oslo byfogdembete sin behandling. Skulle man forfølge saken rettslig så kunne man ha gått videre i rettssystemet og forlange positiv kontraktsinteresse, noe vi i denne saken ville anse som vanskelig men ikke umulig… mer under.
Referansen fra nemda skal trolig referere til hovedpunkt 24, ikke 20, samme under punkt 65.
(63) Det følger av forskriften § 20-8 (1) bokstav b) at oppdragsgiver skal avvise tilbud som inneholder «vesentlige avvik» fra anskaffelsesdokumentene.
En av mange saker på link under.
https://binghodneland.no/forbehold-i-anbudskonkurranser-er-hoyrisiko/
For å redusere risikoen for avvisning bør derfor leverandør selv prissette dets kontraktsforbehold slik at tilbudet blir sammenlignbart med andre tilbud uten forbehold. Dersom leverandøren ikke har prissatt et forbehold, må den offentlige oppdragsgiveren vurdere priskonsekvensene – og denne dommen illustrerer at prissettingen må være forsvarlig ut fra anskaffelsesregelverkets grunnleggende prinsipper.
Både kunde- og leverandørsiden er tjent med tilbud uten forbehold – og det er derfor best å utarbeide konkurransegrunnlag med krav leverandørene kan besvare uten forbehold
Det er et interessant punkt her, forhåndsbetaling, vi har ikke gått i detalj på saken det henvises til et «betydelig» tall, kontrakten var på NOK 500 millioner..vi har forespurt kilder om tallet men ikke fått det opplyst.
Klager mener at dette gir valgte leverandør «en stor konkurransefordel», punktet er relevant som følger:
Ref punkt 64, valgte leverandør har selv merket dette som «forbehold».
Punkt 66 er tekst fra Oslo byfodgembete, de påpeker korrekt at dette er et økonomisk anliggende og at det altså er et forbehold men at det kan prises.
Vi anser dette som meget vanskelig emne:
For det første, skulle anbudet vært avvist før det ble evaluert? Regnes forbeholdet som et avvik (det er rekke punkter i forskriften som henviser til avvisning ved vesentlige avvik, se en referanse lenger opp).
Ble forbeholdet priset?
Og i fall, hvordan ble forbeholdet priset?
Hvilken rente skulle i fall brukes?
Det vil være svært utfordrende om flere leverandører skulle ta forskjellige forbehold som skal prises og hva slags modell man skulle legge til grunn.
Paragraf 9.1 i forskriften sier.
(2) Leverandøren har risikoen for uklarheter i tilbudet.
Vi «drister» oss til å hevde at selv om denne saken var klar fra starten (avgjort i Oslo byfogdembete) og at mange av klagene åpenbart ikke kunne føre fram, synes forbeholdet så uklart at vi anser dette som en mulig grunn til avvisning.