Klagenemda sin sak 2020/296
Klager har klaget på en rekke ting, herunder feil evalueringsmodell, avvisning av en annen leverandør (ikke vinner), manglende informasjon om dialog, unormalt lave pris fra en leverandør og manglende etterprøvbarhet, blant annet.
Uten å kjenne saken i detalj er det vanskelig å peke på grunner, man må anta en grunn er at hadde Gjerpe blitt avvist så kunne poenggivningen blitt annerledes, klager fikk vektet 8,74 vs. 8,94 for valgte leverandør.
I denne saken ble det gjort en del feil som framgår på side 1 av nemda sitt skriv.
Tar det par eks:
I punktene 20 og 21 henvises det til en leverandør (Gjerpe) skulle være avvist om «evalueringen av pris er ulovlig»… og videre i samme avsnitt fordi «Gjerpe ikke oppfyller kravet om tekniske og faglige kvalifikasjoner.»
Evalueringsmodeller er ofte vanskelige, som en grunn kan man for eks se taktisk prising….
Nemda skriver som under:
(60) Pris var som nevnt vektet 55 %. Klager har 7 % lavere pris enn innklagede, men laveste tilbud er 2,83 ganger så lavt som klagers. Klagenemnda kan ikke se at det kan finnes en poengsettingsmodell for pris som det ville være i tråd med kravet til forutberegnelighet å benytte som ville kåret klager til vinner av konkurransen. Klagenemnda kan dermed ikke se at feilen har påvirket utfallet av konkurransen, og feilen gir dermed ikke plikt til avlysning.
Ref tekst under, det synes opplest og vedtatt at lav pris=lav kvalitet.
(42) Etter klagenemndas syn hadde innklagede uansett ikke grunn til å undersøke tilbudet fra Gjerpe nærmere. Innklagede har forklart at man antok at Gjerpe kunne tilby en vesentlig lavere pris fordi tilbudet kvalitetsmessig er svakere enn de øvrige tilbudene. Klagenemnda legger til at Gjerpe er registrert som et enkeltmannsforetak, og eieren av selskapet har passert normal pensjonsalder, noe som også kan forklare prisforskjellen.
Nemda sin summering på side 1 summerer egentlig saken greit, dialog eller ikke må kommuniseres, evalueringsmodeller må ta hensyn ta de relevante prisforskjeller og det må gis begrunnelser, ref punkt under.
(64) Partene synes å være enige om at begrunnelsen er mangelfull, og klagenemnda er enig i dette. Valget av leverandør ble utelukkende begrunnet ved å angi leverandørenes poengsummer – totalt og på hver av de tildelingskriteriene. Som klagenemnda flere ganger har fremholdt er poengsummene i første rekke kun et resultat av evalueringen og ikke en begrunnelse for valget av leverandør, jf. eksempelvis sak 2018/118.