Klagenemda sin sak 2020/469
Det ble ikke brukt lang tid på den første del av prosessen, kunngjøring 22 september, frist 15 oktober og første tildeling foretatt 30 oktober, alt i 2018.
Det er mange elementer i denne saken og vi fokuserer på et par emner vi har opplevd ofte.
Dette under punkt 14 fra nemda sin uttalelse er et hovedpunkt
(14) Det var opplyst at valgte leverandør oppnådde 9,20 poeng, 8,30 poeng og 7,70 poeng på «Ansiennitet», «Utdanning» og «Referanser», totalt 8,4 poeng. Klager oppnådde 7,42 poeng, 6,88 poeng og 6,67 poeng. Totalt 6,99 poeng. Vektet ble dette 10 poeng mot 5,31.
Deretter viser punktene 15 til og med 18 at det etter at det ble sendt inn 6 cver fra valgte leverandør.
og
«Det har blitt oppdaget at tilbudene har blitt vurdert på ufullstendig grunnlag».
(19) I re-evalueringen ble valgte leverandør gitt 7,79 poeng, 7,42 poeng og 8 poeng på «Ansiennitet», «Utdanning» og «Referanser», totalt 7,74 poeng. Klager oppnådde 7,58 poeng, 6,88 poeng og 7,63 poeng. Totalt 7,36 poeng. Vektet ble dette 10 poeng mot 9,51 poeng.
Før vekting gikk altså valgte leverandør fra 8,4 poeng til 7,74 og klager fra 6,99 til 7,36.
Denne tilnærmingen gjorde at vektingen gikk fra 10 vs. 5,31 til 10 vs. 9,51 for hovedpunktet «erfaring/kompetanse/bemanning.
Klager skriver:
(26) Innklagede har endret skjønnsutøvelsen ved evalueringen av tildelingskriteriet «Erfaring/kompetanse/bemanning», jf. forskriften § 25-1, fjerde ledd, ved å etterspørre CV-ene til bruk i den tredje evalueringen. I den tredje evalueringen var det for sent å benytte en avklaringsrett, fordi kommunen hadde anledning til å foreta en lovlig 5 evaluering uten å etterspørre CV-ene. Den fornyede evalueringen kan kun benyttes til å rette opp tidligere feil, ikke endre oppdragsgivers skjønn.
Og et tilsvar fra nemda:
(49) Klagenemnda kan ikke se at innklagede ulovlig har endret skjønnsutøvelsen i den nye evalueringen. I den opprinnelige evalueringen tok ikke innklagede hensyn til de ressursene hos valgte leverandør som var angitt at skulle delta i oppfyllelsen av kontrakten, men som det ikke var levert CV-er for. Basert på klagers innsigelse har innklagede i den nye evalueringen søkt å rette denne feilen ved å innhente de manglende CV-ene fra valgte leverandør og evaluere disse seks ressursene. Den nye evalueringen av disse seks ressursene er følgelig et nødvendig ledd i å rette en feil. Oppdragsgiver har ikke endret sitt skjønn ved evalueringen av de ressursene som allerede var evaluert. Spørsmålet blir i det følgende om innklagede hadde adgang til å få ettersendt CV-ene.
Saken framstår som diskusjon av formalia og rettsanvendelse, det er ingen klare indikasjoner på for eks at valgt leverandør skulle vært avvist og/eller at klager skulle ha vunnet.
Vår erfaring tilsier at for eks å ettersende cver er «helt greit» men det er andre punkter her som kan kommenteres, som skrevet over, det blir juridiske vinklinger dette og de kan gå begge veier.
Det hevdes at:
«I den opprinnelige evalueringen tok ikke innklagede hensyn til de ressursene hos valgte leverandør som var angitt at skulle delta i oppfyllelsen av kontrakten, men som det ikke var levert CV-er for.»
Videre framgår det, slik vi leser det, at valgte leverandør faktisk forverret sin score på det relevante hovedpunktet, vektet score gikk fra
10 vs. 5,31 til 10 vs. 9,51
Så rent formelt, det kan synes som at det ble rettet opp feil her, at samme skjønn ble lagt til grunn og at tilbudet ikke ble forbedret…
Men basert på score så ble tilbudet forverret….
Videre ble klager sin score endret til vesentlig bedre, dette kan man tenke som en relativ vekting så det er ikke nødvendigvis noe å si på det utover at det viser problemet med skjønn og relativ vekting. For eks pris er "lettere" på "absolutt" basis....
I denne saken gikk det nok litt raskt i starten for innkjøper. Innklaget unnlot å vedlegge cver for en del personer som i ettertid forverret deres tilbud betydelig. Retting av disse feil ligger innenfor lovteksten men man kan forstå klagers argumenter.