Egenskaper ved prosessen:

Et (offentlig) anbud står på egne ben og skal utelukkende bedømmes basert på anbudets relative fordeler/objektiv bedømmelse basert på tildelingskriterier (med mindre en aktør har beviselig begått grove brudd på norske lover, moral og etikk aller andre grunner til avvisning). I tillegg, som et eksempel, bør det være en rimelig sammenheng mellom tilbyderes omsetning vs. anbudets størrelse og omfang og/eller at dette dokumenteres konkret, for eks ved garantier om forhøyet egenkapital skulle man vinne kontrakten. Man kan også støtte seg på underleverandører og partnere.

Oppdragsgiver skal sikre at hensynet til forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet ivaretas gjennom anskaffelsesprosessen.

Prosessen i Norge framstår i stor grad som objektiv og etterprøvbar.

Om klager, les her: https://www.kofa.no/Statistikk

Mange klager springer ut av av at tilbyder finner ut «noe» i etterkant som de vil endre, ofte basert på forbehold tatt av tilbyder. Eller mindre feil og mangler av helt unødig karakter.

Som et eks på en gammel sak vi kjenner godt skrev KOFA dette, denne saken endte også i rettssystemet:

«Forbeholdet var riktignok gjenstand for diskusjon hos innklagede fordi innklagede mente det var tatt et svært beklagelig forbehold «.

Her var forbeholdet formulert feil.

For noen grunner til avvisning, se 20-12, 20-13 og 20-14 på linken under.

https://lovdata.no/dokument/SFO/forskrift/2006-04-07-402#KAPITTEL_1

Kjente referanse saker er:

Nucleus dommen, Lianakis, Fosen Linjen og Skanska/Bane Nor.